Min lille store gutt på 3 1/2 år har sluttet med smokk, og prater nå hele tiden. På inn- og utpust, om natten og med mat i munn.
Han har blitt en kommunikasjonsekspert!
Det merkes ekstra godt når vi står oppi de små hverdagslige utfordringene som; "jeg vil ikke legge meg", "jeg vil ikke ha fisk til middag" og "jeg vil ha is".....

Jo, jeg kunne sikkert spart meg selv for mye jobb om jeg bare lot han sitte oppe litt lengre, droppet fisken og gitt etter for isen. Men så vil jeg jo gjerne ha det slik at jeg bestemmer og får trumfet gjennom mine fornuftige meninger.
Alt fordi jeg vil hans eget beste.

Nå har det blitt litt som å spille russisk rulett hver gang jeg setter ned foten. Noen ganger går det helt greit, og min begrensning blir akseptert.
Men andre ganger......ja, da blir det totalt kaos!
Han har noen argumenter som; "men jeg VIL ha is, jeg TRENGER is, mamma!!!"
Når dette ikke biter på en litt lattermild mamma, så begynner min lille søte engel og forvandle seg til et lite, ildrødt monster.
Han skriker alt han kan mot meg, sparker, klorer og biter.
Er vi heldige å være hjemme innenfor husets fire vegger er jo alt greit. Men det er ikke gøy når vi er på butikken eller på gangveien eller hvor som helst ellers.

Regner med at dette er trass og helt normalt.....